Tenker du også på å følge småbruksdrømmen? Du vet, gammelt hus på landet, selvforsynt med grønnsaker, stor frukthage og noen søte høner som tripper rundt på tunet…Kanskje innebærer drømmen å renovere et gammelt bygg eller, som hos oss, bygge ut en gammel hytte?
I sommer hadde vi en romantisk idé om at å bo på 22 kvadrat uten innlagt vann over vinteren, bare ville være koselig.
La meg gi deg en lite bilde av hvordan småbruksdrømmen forløper i minus 14:
Det gode liv på landet innebærer selvsagt å bo et godt stykke unna asfaltjungel og bybråk, men samtidig ikke for langt unna sivilisasjonen (=butikk og vinmonopol). Gjerne for enden av en bratt og kronglete grusvei, hvor geitrams, prestekrager og blåklokker danser idyllisk i grøftekanten sommerstid. Det er bare det at veien ikke er fullt så idyllisk vinterstid. Da er den islagt og livsfarlig. Du kommer deg ikke opp, og du sklir kontrolløst ned, både til fots eller om du sitter bak rattet. Du kan bare glemme at kommunen spanderer strøing eller salting på en vei som blir brukt av tre husstander.
Småbruksdrømmen inkluderte vyer om å leve mer bærekraftig, men denne visjonen forsvant brått etter å ha sklidd ned bakken og nesten havnet utfor skrenten. Det gikk opp for oss at her er det bare et framkomstmiddel som gjelder, og det er firhjulstrekker. Og ifølge smålendingen (som jeg deler småbruksdrømmen med) er det kun dieselmotor som duger hvis bilen også skal kunne dra en henger. I budsjettet er det ikke rom for en miljøvennlig variant, så nå sitter vi altså her med et klimamonster, som i speikkulde må startes en halvtime før avgang, og stå og spy ut CO2 før den blir varm og villig. Mens vi står i eksosskyen og skraper is av rutene.
Vår drøm om et mini-småbruk og selvforsyning, er et prosjekt. Det startet med en liten hytte uten innlagt vann og strøm. Nå har vi strøm innendørs, men venter fortsatt på at kommunen skal behandle søknaden om å få grave ned septik, slik at vi også kan få innlagt vann.
Vi har et anneks hvor smålendingen har installert dusj og vaskemaskin, men dassen er fortsatt en pottipotti. Den må tømmes og driten graves ned minst en gang i uka, noe som innebærer at hver gang vi er et sted med moderne vannklosett, må vi benytte sjansen til å bruke det, uavhengig av behov, for å spare egen dritjobbing. Det blir skikkelig dritt om vi ikke får gravd ned septikktanken før tælen setter seg i bakken. Best å ikke tenke på det. Som en klok kvinne sa: de fleste av mine bekymringer blir det ingenting av.
Som med alle prosjekt, er lista over alt som skal gjøres lang, og det føles alltid som om vi er litt på etterskudd. Vi var definitivt på etterskudd med isolering av annekset. Hvis noen lurer på om vaskemaskin tåler minusgrader, så er svaret nei. Pottipotti frøs den også, foresten.
Det ble hasteisolering, og annekset holder etterhvert en behagelig temperatur. Så behagelig, at også mus har flyttet inn. Siden det nærmer seg jul ,og radioen spiller Musevisa flere ganger i døgnet, kan man bli narret til å tro at mus er søte og hyggelige. Mus bringer imidlertid fram mitt drapsinstinkt. Det er nå så tett med musefeller i annekset at jeg må være forsiktig så jeg ikke snubler i en selv.
Bikkja er til ingen nytte i denne sammenheng. Paloma er en gammel dame, og nyter stort sett sitt otium på sofaen. Det er jeg også fristet til, iallfall til våren kommer.
