Smålendingen, jeg og bikkja skal bo i minihus i vinter. 22 kvadrat uten innlagt vann, pluss et anneks på 6. Jepp, hytteliv på heltid. Av den enkle grunn, at å våkne her, ligge i senga og se ut på åssider farget av høsten, løvtrær i fifty shades of orange og elva som smyger seg mellom jordene som et blank speil , er en så mye bedre start på dagen enn å stirre inn til naboen. Fordi på gråværsdager kan jeg rusle ut i hagen og plukke inn solsikker som lyser opp hele stua. Fordi vi har bestemt oss for å realisere drømmen om det gode livet på landet, å dyrke egen mat og lage egen vin.
Vi er så heldige at vi kan jobbe herfra, og bestemte oss dermed for å ta steget fullt ut og bo kompakt, mens vi venter på byggesøknader og alt som skal til før vi forhåpentligvis kan bygge ut.
Hvordan kan to personer bo i et minihus på knappe 20 kvadrat? Mindre enn stua i byleiligheten?
Vel, det hjelper å være forelska! Jeg var så heldig å møte en mann med samme drømmer, ambisjoner og eventyrlyst som meg selv. Vi liker å si at det var skjebnebestemt, ettersom han er smålending og jeg nettopp hadde kjøpt Småland. Men for ikke å ta livet av forelskelsen, er det også noen andre faktorer som må på plass:
1. God planløsning i minihuset
Annekset, som tidligere inneholdt en god gammeldags utedo og et verktøykaos, er blitt et funksjonelt rom med vask, dusjkabinett, vaskemaskin og fryser. Vi kjøpte et forbrenningstoalett brukt på finn, men etter tre uker sa det takk for seg, og dermed var det tilbake til do som må tømmes.
Vi må altså ut av minihuset for å gå på do og dusje. Foreløpig går det helt fint, men spør meg igjen når det er februar og minus 15 grader… (Det kan du lese om HER).
2. God organisering av tingene våre
Det sier seg selv, at i et minihus er det ikke plass til mer enn det du trenger. Det har vært interessant å oppdage hvor lite det er! Det holder for eksempel med en ostehøvel… I og med at dette ikke er ment å vare evig, står mye fortsatt i byen og skal etterhvert på lager, men en ting er sikkert: Vi kommer ikke til å overfylle huset når vi en gang får mer plass!
Alt MÅ ha sin faste plass. Som mannen sier: Det er som å bo i en båt.
Bare at det gynger mindre.
