Vi holder på å lage ny hage. Faktisk er det min tredje (og siste!) hage. I likhet med hagen i Hellas og den på Sula, handler det om å starte nærmest fra grunnen av. I Hellas hadde jeg tre mål dekket med tistler og fylt med leirjord og stein. På Sula overtok jeg det som 30 år tidligere hadde vært øyas vakreste hage – og som ikke hadde vært rørt siden. Mens her på Småland skal det skapes en oase, hvor vi er selvforsynt så godt det lar seg gjøre, i en bratt bakke, et tidligere skogholt. Med en vakker bekk som sildrer gjennom eiendommen.
Forrige eier hadde hogget ned trær, busker og kratt. Jeg prutet ned prisen på eiendommen, mot å ta oppryddingen sjøl. Og det har jeg angret på innimellom. Det blir et enda større prosjekt å lage ny hage når vi først må ta den kjedelige (og tunge) oppryddingen.
Hva har jeg lært om å lage ny hage?
Jo, å ta babyskritt. Å rydde hele tomta ble en overveldende oppgave, særlig fordi Kristian – motorsagdirektøren – satt koronafast i Spania. Jeg holdt ikke ut tanken på å ikke kunne dyrke noe spiselig eller ha noe vakkert å se på, før hele eiendommen var ryddet.
Så jeg gjorde som jeg har gjort før: Jeg begynte nærmest huset og inngangen. Ryddet en sti opp til hytta, la markaduk og singel, og kantet med steiner som jeg fant i hagen eller hentet i elva. Anla en liten potetåker (som skal bli mye større – les om å dyrke poteter HER). Jeg fylte noen pallekarmer med jord, og sådde blant annet nepe, grønnkål, ruccola, gulrot , rosenkål og rødbeter. Jeg plantet urter.
Når du holder på å lage ny hage er det viktig å gjøre noe hvor du ser at du har framgang. Få noen resultat som synes. Vi hadde egne poteter ut oktober, og grønnkål og rabarbra i fryseren. Jeg laget stikkelsbærpai, rødbetsalat og vi hadde lettkokte, deilige gulrøtter i lang tid.
En skikkelig fin start på vår plan om å bli selvforsynte.
