Johannesurt er en nyttevekst som høres naturlig hjemme i kjøkkenmedisinskapet. Den vokser vilt i store deler av Norge til Nordland. Jeg har begynt å dyrke den i kjøkkenhagen, for dette er en urt jeg føler meg nærmest avhengig av!
Jeg begynte å bruke Johannesurt i Hellas, hvor det er veldig vanlig å benytte den på sår, særlig brannsår. Det greske navnet spathohorto, sverdurt, viser til at den i gamle dager ble brukt for å lege sverdsår.
For meg som er glad i å lage mat, skjer det av og til ulykker hvor jeg brenner fingre eller får en liten sprut av kokende olje, og da er Johannesurtolje en fin remedie. Her for noen år siden brant jeg meg stygt under matlaging av frityrolje som sprutet ut over hånda. Noen år seinere fikk jeg en kraftig forbrenning etter å ha fått en kopp kokvarm kaffe over lårene. I begge tilfeller smurte jeg Johannesurtolje på brannsåret (etter å ha kjølet ned sårene med rennende lunkent vann). Ikke fikk jeg noen infeksjon mens sårene helet og i dag har jeg heller ikke arr.
Johannesurt inneholder flere stoffer som virker som antibiotika. Dessuten virker den smertelindrende.
Johannesurtolje kan også brukes hvis du er blitt solbrent. I Hellas kjente jeg flere som hevdet at en spiseskje daglig var glimrende også mot magesår. Dessverre smaker oljen forferdelig, men du kan helle den over en salat for å dempe den vonde smaken.
I Norge er Johannesurt er kanskje mest kjent som antidepressiva. En rekke studier viser at den kan hjelpe mot depresjon. Hos oss er planten definert som legemiddel.
Slik lager du olje av Johannesurt:
Legg de friske blomstene i olivenolje noen uker (til oljen har fått en flott rød farge), sil av og la oljen stå mørkt i kjøkkenskapet.
En liten advarsel til slutt: Det er sterke virkemiddel i denne planten. En bekjent fortalte hvordan han i en periode drakk store mengder hjemmelaget te av Johannesurt, for å døyve depresjon. Som et resultat fikk han veldig tynn, sår hud over store deler av kroppen – men ble heldigvis frisk med en gang han kuttet ut teen. Brukes altså med forsiktighet!
