Her er mine tips til hageplanlegging, utfra hva jeg har lært fra å ha laget to hager fra start, pluss begynt på den tredje.
1. Planlegg et lite område om gangen
Jeg elsker å se hageprogram på tv, særlig britiske (min absolutte favoritt er Garden Rescue). Gi meg et hageblad eller en hagebok, og jeg er fortapt. Men det er en greie med hageeksperter på både tv og i bøker/blad jeg aldri har forstått: Nemlig dette med at de insisterer på at du skal planlegge hele hagen med en gang. Du skal lage en design for hvordan hver krinkel og krok skal brukes. Hageplanlegging må til før du setter så mye som et eneste spadetak.
Har du en stor hage kan dette lett føles overveldende og uoverkommelig. For ikke å snakke om hva det vil koste. Småland består av nesten to mål bratt skråning, med villniss, nedfallstrær og stubber. Bare å rydde alt ville ta en evighet eller koste en formue, skulle jeg betale noe for å gjøre det. Og hageplanlegging av det hele?
Hvordan i all verden kan jeg vite i dag hvordan jeg vil at hagen skal være om ti år? Kanskje har jeg fått barnebarn og ønsker en villmark med trehytte og en hemmelig oppdagelsesti som smyger seg mellom trærne? Eller kanskje blir det en japanskinspirert avdeling med ulike mosesorter, en knallrød bro over bekken og en zen-sti som leder til et tehus? Hva med planter jeg får eller bytter med venner? Skal jeg takke nei fordi de ikke passer inn i planen?
Et gammelt kinesisk ordtak lyder:
Hvis du vil være lykkelig en uke, gift deg. Hvis du vil være lykkelig en måned, slakt en gris. Hvis du vil være lykkelig hele livet, plant en hage.
Nettopp dette, at hagen skal være et evighetsprosjekt som skal gi meg glede resten av livet, var motivasjonen for å kjøpe Småland. Jeg har noen ideer om hvordan det hele skal bli, men ingen fullstendig plan. Jeg vet av erfaring at ideene jeg har i dag fort kan endre seg. Så istedet for å bruke tid på hageplanlegging av hele tomta, tar jeg et område av gangen, basert på behov og lyst.
2. Hva er det viktigste nå når det gjelder hageplanlegging?
Tenk over hva som er mest prekært for deg akkurat nå. Hva har du mest behov for?
Da vi begynte på hagen i Hellas, var det viktigste for meg å få ordnet noe morsomt til guttene mine. De var da 7 og 8 år gamle. Jeg gravde et stort, grunt hull i bakken utenfor kjøkkeninngangen, dekket det med plast og fylte med vann. Så dro vi til ei elv i nærheten og hentet rumpetroll som fikk flytte inn i dammen. Guttene holdt på her i timesvis. De flyttet til og med ut to gullfisker i dammen, som vokste seg skikkelig store.
Seinere laget vi en «ordentlig» dam, og området rundt ble hellelagt, og jeg plantet roser, busker og blomster.
Kanskje er det viktigste for deg et sted å drikke morgenkaffe? Å se noe blomstre eller få på plass et urtebed? Tenk over hva som vil gi deg glede!
Det mest akutte her på Småland, var å få laget et fint og praktisk inngangsparti. Både for å gjøre det lettere å gå fra parkeringen og inn, men også for å slippe å få så mye gjørme og jord inn i hytta. Fra før fantes en gruset gårdsplass/parkering. Mitt første prosjekt, så snart snøen gikk, var å lage en gruset sti fra parkeringen opp til terrassen foran hytta. Elfolka, som monterte strøm i hytta, hadde gjort grunnarbeidet da de grov ned kabler, så alt jeg trengte gjøre var å jevne det hele litt ut, legge på markaduk og fylle på med bøtte på bøtte på bøtte med grus. Det hele ble kantet med stein, hentet i sludd og slaps fra et elvefar ikke så langt unna.
Jeg ønsker at det meste som vokser i hagen min skal kunne spises. Så langs stien har jeg plantet både oregano, estragon, løpstikke, mynte og timian. Noe ble forsådd i vinter, annet er avleggere fra venner. Ryllik, stormarikåpe, prestekrage og bregner ble gravd opp blant villnisset på tomta og flyttet. Jeg fant til og med et par hosta som ble delt og fordelt. I tillegg har jeg flere pallekarmer med grønnsaker. Jeg synes det er like hyggelig å bli hilset med bugnende grønnkål som en rosebusk!
Bedet langs stien er ikke ferdig og kommer helt sikkert til å utvikle seg videre i årene som kommer. Planter kommer til å bli byttet ut eller flyttet. Kanskje får stien en ny kurve eller jeg legger inn noen trinn. Jeg synes hageplanlegging av et lite område gir deg mye mer fleksibilitet og åpner for mer kreativitet, enn om du skulle planlegge alt på en gang.
3. Start hageplanleggingen nærmest huset.
Så kan du alltids jobbe deg utover. To ting vil alltid være viktig: Et hyggelig inngangsparti. Og et sted du kan sitte, gjerne for å innta et måltid med familie og venner, men i det minste for å ta en kaffekopp.
Før du har bodd en stund i huset, er det ikke sikkert at det er opplagt hvor du skal ha spiseplass ute. Her på Småland har vi en diger terrasse rett utenfor inngangsdøra. Først syntes jeg den var herlig, men etterhvert begynte det å irritere meg at den lå så tett inntil vei og nabo – jeg foretrekker å være mer tilbaketrukket. Plutselig en dag gikk det opp for oss at spiseplassen rett og slett skal flyttes rundt hjørnet.
4. Hva ser du fra vinduet?
Jeg har hjemmekontor, og sitter og ser mye ut av vinduet. 🤣 Rett inn i et skogholt. Et av mine prosjekt er å rydde kratt og døde trær her, for å få mer luft, kveldssol og forhåpentligvis også et glimt av fjellene.
Er det et sted i hjemmet ditt hvor du liker å sitte og se ut? Hva ser du da? Vinteren er lang i Norge, og det kan være hyggelig å inkludere noe som er vakkert å hvile blikket på også vinterstid i hageplanleggingen.
Mange bygger terrasse eller platting i forbindelse med huset. Ute kan utsikten være fin, mens du innenfra blir sittende å glane i et rekkverk. Dette kan være greit å ha i bakhodet når du planlegger uteområder.
5. Sjekk hva som vokser hos naboen
Solforhold, vind og jordsmonn er noe av det som påvirker hva som vil vokse i hagen din. Antageligvis er det ganske likt hos naboen!
Bedet på bildet over er fra Sula (som er ei lita øy ytterst i havgapet på Trøndelagskysten). Den grønne sukkulenten i forkant av bildet er rosenrot, som vokser vilt over store deler av øya. Rabarbra er også kjent for å trives her. Det samme gjelder prydgresset. Bortsett fra rododenronbuskene, var alle plantene her slikt jeg fikk av naboer eller hadde gravd opp, pluss at noe dukket opp helt av seg selv under villnisset.
Ved å begynne med noe som garantert vil trives hos nettopp deg, får du følelsen av at hagen begynner å ta form med en gang. Dermed er du klar for å gå videre til neste hageprosjekt.
